Verdensarv Rjukan

Rjukan står på UNESCOs verdensarvliste og ligger rett ved Hardangervidda nasjonalpark. Stedet er best kjent for Gaustatoppen og tungtvannsaksjonen under annen verdenskrig.

Sabotørstien, som kan gås både med og uten guide, er veien de verdensberømte norske motstandsfolkene brukte under annen verdenskrig for å komme seg fra Hardangervidda ned til Vemork for å sprenge tungtvannsfabrikken der.

Den vellykkede aksjonen sørget for at Tyskland ikke fikk utviklet atombomben de så inderlig ønsket seg, og operasjonen var en av de viktigste og dristigste som ble utført under krigen. På Norsk industriarbeidermuseum på Vemork kan du lære mer om Rjukans spennende krigshistorie.

Rjukanfossen ble «oppdaget» av geologiprofessor Jens Esmark i 1810, som påsto at han hadde funnet «verdens høyeste fossefall». Esmark tok i, for Rjukanfossen er ikke mer enn 104 meter høy. Men oppdagelsen førte til økt reiseliv i Rjukan, som kalles den moderne turismens vugge i Norge.

I dag går mesteparten av vannet i fossen i rør til Vemork kraftstasjon, som leverte strøm til Rjukan Salpeterfabrikker og Hydrogenfabrikken på Vemork. Stasjonen er nå et museum der man kan være med på energieventyret og følge industriutviklingen i Norge og på Rjukan.

Rjukan er Norges første arkitekttegnede by og ble bygd opp av Norsk Hydro på rekordtid. Byens grunnlegger, industrimagnaten Sam Eyde, var opptatt av arkitektur, og ville bygge et estetisk mønstersamfunn. Den høye arkitektoniske standarden har sendt Rjukan rett inn på UNESCOs verdensarvliste.

I vinterhalvåret ligger Rjukan i skyggen av fjellene hele døgnet. I 1913 ville Sam Eyde henge opp et solspeil på Rjukan for å gi arbeiderne sollys også om vinteren. Eyde klarte det ikke, men i 2013 kunne endelig solhungrige rjukanfolk samle seg under det store solspeilet som er montert i fjellveggen rett over Rjukan torg. Det finnes mange muligheter for å reise til Rjukan.

Kilde: Visit Norway

Vemork kraftverk & sabotørstien

Rjukan-Notodden på UNESCO Verdensarvliste

5. juli 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv skrevet inn på UNESCO Verdensarvliste som et eksempel på den andre industrielle revolusjon, – bruken av vannkraft for kraftintensiv elektrokjemisk industri.

Rjukan-Notodden industriarv er fundamentert på fire pilarer:
– Kraftanleggene – dammer, vanntunneler og kraftverkene
– Industrien – industribyggene og produksjonsmetodene
Transportåren – Rjukanbanen, Tinnsjøfergene og Tinnosbanen
Bysamfunnene – bedriftsbyene Rjukan og Notodden

På begynnelsen av 1900-tallet var Norge et av de fattigste landene i Europa. Sult og elendighet preget ikke bare Norge, men store deler av verden for øvrig. Befolkningsveksten var stor, og avlingene var ikke i stand til å dekke et stadig voksende behov for mat.

Sam Eyde og Kristian Birkeland møtte hverandre i middagsselskap hos Gunnar Knudsen 13. februar 1903, og innen kvelden var omme hadde de bestemt seg for å inngå et samarbeid med formål om å trekke nitrogen ut av luften for å produsere kunstig gjødsel.

Industrireisingen på Notodden og Rjukan er i følge UNESCO et uttrykk for «gjennomgripende samfunnsendringer» og «en viktig tilvekst for menneskeheten, på vitenskapens og ingeniørkunstens områder». Dette er Rjukan-Notodden Industriarvs fremragende universelle verdi!

Halvor Sælebakke, tidligere Avdelingsleder – Verdensarvsenteret

På Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork får du et nært møte med norsk industri og krigshistorie. Den mest kjente utstillingen er nok “Helter i Telemark”.

Rjukanfossen gav grunnlaget for Vemork, verdens største kraftstasjon i 1911. I dag er Vemork Kraftstasjon blitt et museum, Norsk Industriarbeidermuseum.

På Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork kan du oppleve det fantastiske energieventyret som utspant seg på Rjukan, og som er grunnlaget for at Rjukan sammen med Notoddden nå er på UNESCOs verdensarvliste.

Tungtvannssabotasjene:

Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork er kanskje mest kjent for sin presentasjon av Rjukans krigshistorie. Vemork var åstedet for en av de viktigste sabotasjeaksjoner under 2. verdenskrig, da norske sabotører hindret tyskerne i å utvikle atomvåpen av tungtvannet som ble produsert her. En vinternatt i februar 1943 risikerte en gruppe norske spesialsoldater livet i Tungtvannskjelleren. Nå åpnes de samme rommene for deg og du kan oppleve den på en helt spesiell måte.

Opplev stedet som forandret verden.

For mer informasjoner følg linken til NIA

M/F Storegut

M/F Storegut ble oppført i 1956 og er en jernbaneferje, opprinnelig for transport av gods på jernbanevogner og personer. I dag er M/F Storegut fredet, og benyttes som musealt fartøy.

M/F Storegut er det største innlandsfartøyet i Norden. Det er en trippelskruet jernbaneferje bygd i stål av Glommens Mek.

Styrhuset er i aluminium. Ferja har en lengde på 82,11 meter, er 11,31 m bred og stikker 3,75 m dypt. Den er på 1119 brutto registertonn. Sporlengde er 156 m som gir plass til ca. 19 jernbanevogner. Max last på dekk er 800 tonn. M/F Storegut kunne i tillegg føre 400 passasjerer.

Til framdrift har den 3 stk 6-sylindrete 4-takts dieselmaskiner fra Motoren Werke Mannheim, hver på 750 hk. Den gjør 13 – 14 knops fart med to maskiner, og kan gjøre 18,5 knop med alle tre i drift. Skipet hadde baugpropeller, som det første i Norge.

«Storegut» ble transportselskapets hovedferje. Fergen har salonger både under jernbanedekket og på eget salongdekk over jernbanedekket. Akter på øvre salongdekk er det også egen spisesalong og røykesalong som tidligere var forbeholdt Hydros sjefer og firmaets gjester. Salongene under dekk har sjablongmalt huntonit på skottene, mens de øvre salongene har finér. Sittemøblene ombord er av forniklete stålrør og trukket med skai, bortsett fra i Hydros salonger der det var møbler av tre trukket med stoff. Større løst inventar, herunder livbåt, reserveanker, møblement, spesialverktøy og kjøkkenmaskiner omfattes av fredningen.

Kilde: VisitRjukan På denne hjemmesiden få du også mer informasjon om rutetider og billetter.

Rjukanbanen

Rjukanbanen åpnet i 1909 etter en anleggsperiode på to år. Den ble etablert for transport av kunstgjødsel og råvarer for industriselskapet Hydro, samt frakt av annet gods og passasjerbefordring. I 1911 ble banen elektrifisert som første normalsporede jernbane i Norge. Sam Eydes opplegg for elektrisk jernbanedrift i Telemark, skulle senere sette standard for elektrifisering i Europa.

Den historiske banen fraktet godset over Tinnsjøen fra Tinnoset, før ferden gikk videre på land fra Mæl til Rjukan, med sidespor til Vemork.

Industritransporten ble nedlagt i 1991, men Rjukanbanen som museumsbane er i full fart.

Kilde: VisitRjukan følg linken for rutetider og booking til nettside Rjukanbanen